Machines

HMS-brudd i India, minutt for minutt

Da Rahul Jain ble fortalt av sin professor ved filmstudiet i California at gode filmer lages om noe man vet mye om, bestemte han seg for å filme i en fabrikk lik den bestefaren jobbet i, hvor han selv tilbrakte mye tid som barn. Omringet av hardføre maskiner og kilometervis med tekstiler glir vi lydløst inn mellom arbeiderne i en gedigen fabrikk i industrialiserte Gujarat, vest i India. Fabrikken er kun én av mange, og i hver av dem finner man tusenvis av ofre for vår tids umettelige appetitt på billige forbruksvarer.

Jains bemerkelsesverdige dokumentar er bygget opp rundt fabrikkens egen rytme og estetikk, og stemningen settes av skarpe lysrør og dunking og surring fra de talløse maskinene. Voiceoveren består av intervjuer med arbeiderne selv, som tjener tre dollar per tolvtimersskift – en sum som er så lav at enkelte av dem må jobbe doble skift. MACHINES er både en usminket skildring av et av vår tids fremste symboler på global ulikhet og urettferdighet, og en brutal, styggvakker hyllest til industriell skjønnhet. Dokumentaren vant pris for beste foto i Sundance tidligere i år.

English:

Workin’ 9 to 9, what a way to make a livin’!

Surrounded by flowing rivers of fabric and cement-clad machines, we move silently between the workers in a big textile factory in the industrialized state of Gujarat in western India. In Rahul Jain’s documentary MACHINES, the factory itself dictates the mood and rhythm of the film with its sharp fluorescent lamps and buzzing from the countless machines. Brief interviews with the workers serve as our only guide to this raw portrait of everyday life in the factory, in which the moral corruption that lies at the heart of Western prosperity slowly comes into focus.